Juleglede og julemas
Jula er en rar høytid. På den ene siden er det en veldig koselig høytid. Det er tradisjonenes høytid. Det er koselig å møte familien igjen. Og da gjerne hele familien. På alle kanter. For det blir noen ekstra i min familie.
Det er koselig å gå rundt og sulle lille julaften. Pynte hus (ja, for det venter vi med til den 23.). Spise julegrøt (for å få til riskrem den 24.). Hente inn treet og pynte det (en veldig rar ting egentlig, men likefullt tradisjon...). Se på "Kvelden før kvelden" og Grevinnen og hovmesteren, eller evt "Lille nøtteaften" ;)
Det er koselig å stå opp på selve dagen. Bursdagen til Jesus. Sitte foran TVen eller i det minste høre huset fylles av lyd fra Snekker Andersen, Tre nøtter til Askepott og Reisen til julestjernen. Ta på bunaden (det er deilig å slippe å fryse i kirka!). Gå i kirka og bli minnet om hvorfor vi gjør alle disse rare tingene, og få litt fokus på Han som er hovedpersonen midt i all komersielliteten. Komme hjem og være kjempesulten, og kjenne at huset fylles av ribbelukt. Spise deilig julemat, sammen. Ha fellesskap med de nærmeste. Åpne gaver, som kanskje sier noe om at noen er glad i deg (eller meg;)). Prate. Kose oss. Gå rundt juletre (som jeg prøver å stemme ned hvert år, men som jeg aldri får gjennomslag for...). Være takknemlig. For at jeg har en god familie rundt meg. For alt jeg har fått. For at jeg kan spise meg overmett (hver dag...).
Takknemlig.
På den andre siden er det en litt slitsom og stressende høytid. Eller kanskje intens er et mer beskrivende ord? Det er mye folk. Hele tiden. Stressa folk. Hver dag et nytt treff. Med en ny familie. Jeg blir iallfall litt sliten. Trenger av og til å trekke meg tilbake. I år blir jo første gang jeg ikke har fri i hele romjula. 26. desember er det tilbake på jobb. På en måte veldig rart. På en annen måte litt godt. Alene i leiligheten. Ro.
Det som blir bra, er å treffe Hilde og Lise Marie igjen! To veldig gode venner, som jeg ikke har sett på altfor lenge. Jeg er velsigna med mange gode venner. Det er jeg enormt takknemlig for.
Takknemlighet. Et ord som er bra å ta med seg inn i julehøytiden. Takknemlighet.
Jeg håper oppriktig at alle som leser dette (og alle andre, selvsagt) får en god og velsignet jul. La oss ikke glemme hovedpersonen, som reiste fra himmelen og ned hit (...) bare fordi Han er glad i deg og vil at du skal få bli med til himmelen den dagen livet ditt har på jorda er over. Wow. For en gave. "Alle dem som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn". Og la oss vise litt takknemlighet.
Lev i nåden!
Det er koselig å gå rundt og sulle lille julaften. Pynte hus (ja, for det venter vi med til den 23.). Spise julegrøt (for å få til riskrem den 24.). Hente inn treet og pynte det (en veldig rar ting egentlig, men likefullt tradisjon...). Se på "Kvelden før kvelden" og Grevinnen og hovmesteren, eller evt "Lille nøtteaften" ;)
Det er koselig å stå opp på selve dagen. Bursdagen til Jesus. Sitte foran TVen eller i det minste høre huset fylles av lyd fra Snekker Andersen, Tre nøtter til Askepott og Reisen til julestjernen. Ta på bunaden (det er deilig å slippe å fryse i kirka!). Gå i kirka og bli minnet om hvorfor vi gjør alle disse rare tingene, og få litt fokus på Han som er hovedpersonen midt i all komersielliteten. Komme hjem og være kjempesulten, og kjenne at huset fylles av ribbelukt. Spise deilig julemat, sammen. Ha fellesskap med de nærmeste. Åpne gaver, som kanskje sier noe om at noen er glad i deg (eller meg;)). Prate. Kose oss. Gå rundt juletre (som jeg prøver å stemme ned hvert år, men som jeg aldri får gjennomslag for...). Være takknemlig. For at jeg har en god familie rundt meg. For alt jeg har fått. For at jeg kan spise meg overmett (hver dag...).
Takknemlig.
På den andre siden er det en litt slitsom og stressende høytid. Eller kanskje intens er et mer beskrivende ord? Det er mye folk. Hele tiden. Stressa folk. Hver dag et nytt treff. Med en ny familie. Jeg blir iallfall litt sliten. Trenger av og til å trekke meg tilbake. I år blir jo første gang jeg ikke har fri i hele romjula. 26. desember er det tilbake på jobb. På en måte veldig rart. På en annen måte litt godt. Alene i leiligheten. Ro.
Det som blir bra, er å treffe Hilde og Lise Marie igjen! To veldig gode venner, som jeg ikke har sett på altfor lenge. Jeg er velsigna med mange gode venner. Det er jeg enormt takknemlig for.
Takknemlighet. Et ord som er bra å ta med seg inn i julehøytiden. Takknemlighet.
Jeg håper oppriktig at alle som leser dette (og alle andre, selvsagt) får en god og velsignet jul. La oss ikke glemme hovedpersonen, som reiste fra himmelen og ned hit (...) bare fordi Han er glad i deg og vil at du skal få bli med til himmelen den dagen livet ditt har på jorda er over. Wow. For en gave. "Alle dem som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn". Og la oss vise litt takknemlighet.
Lev i nåden!


